BAKGRUNN & HISTORIEN

Kunnskapsgrunnlaget:

Riksrevisjonen (2015-2016) viste blant annet på landsbasis:

• Stor variasjon i kvaliteten på oppfølgingen av ungdom som har avbrutt videregående opplæring.
• Et fåtall av disse ungdommene er i tiltak som inkluderer læreplanmål.
• Samarbeidet mellom ulike aktører om en helhetlig oppfølging av disse ungdommene fungerer ikke godt nok.
• Mange av ungdommene manglet aktivitetsplan eller hadde fått mangelfulle aktivitetsplaner, og det tok lang tid før tiltak ble iverksatt.
• At de statlige satsningene (som Ny GIV var NAV-veileder i skolen og endring i tilskuddsordningen til kommunepsykologer) så langt ikke i tilstrekkelig grad har bidratt til å styrke samarbeidet mellom ulike aktører i oppfølgingen av ungdom utenfor opplæring og arbeid.

Østfold fylkeskommune kom godt ut av Riksrevisjonens undersøkelser med hensyn til at OT hadde god oversikt over målgruppen. Imidlertid var det svært få etablerte tiltak i Østfold fylkeskommunes regi. I 2016 hadde OT registrert 1500 elever utenfor videregående opplæring.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 1/2015 viste også at Ny GIV i liten grad greide å treffe de mest risikoutsatte gruppene som har vært utenfor skole og arbeid. De avdekket stort behov for tiltak som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål og pekte på nødvendigheten av å bygge ned byråkratiske hindre og «flaskehalsproblematikk» i skolen og mellom etater. NOVA anbefalte kombinasjonsløp i flere fagområder for å gi ungdommer mer fleksibilitet i opplæring og mer næringslivstilpasset kompetanse.

Som en direkte konsekvens av rapporter og funn ønsket fylkeskommunen igangsettelse av tiltak i gruppen ungdom utenfor var størst. Det er fortrinnsvis valgt ut to viktige kilder som det refereres til her.

1. FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING KSU 1/2025 Kunnskapssenter for Utdanning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet desember 2014
2. Om frafall i videregående opplæring. Red. Kaia Reegård og Jon Roggstad (2015)

Her følger noen anbefalinger fra Kunnskapssenterets gjennomgang av forskning nasjonalt og internasjonalt:

• Ungdom som har falt utenfor trenger mer tid og større fleksibilitet i opplæringsløp
• Det må legges til rette for mestringsopplevelser, tett oppfølging og støtte fra tydelige voksne, som stiller klare krav ut fra ungdommenes forutsetninger og særegne talenter
• Læring gjennom arbeid og yrkesprøving og erfaringer som gir rom for prøving og feiling
• Legge vekt på allmenndannende ferdigheter som ungdommen kan få nytte av seinere i livet, grunnleggende ferdigheter i sosial og emosjonell kompetanse, selvregulering og metakognisjon.
• Profesjonell og kompetent ressursperson med klart ledelses mandat som jobber tverrfaglig og tverretatlig, tett på ungdommens nettverk og hjelpetjenester, og koordinerer tiltak (oppmøtekoordinator)
• Fadderordninger — ungdom veileder ungdom og elevinvolvering
• Tiltaket virker motiverende når ungdommene får hjelp til å se framover og forstå hvilke muligheter som finnes av utdanning og yrkesveier.
• Bygg et lag rundt ungdommen med fagpersoner med ulike ansvarsområder.
• For å lykkes med selve implementeringen må det være sterk lokal tilpasning av rammebetingelser, ressurser og tydelighet på hvordan involverte parter skal samarbeide til beste for ungdommen.
• Tiltaket må forankres til nærmiljøet, samarbeid med frivillige organisasjoner, sikre lokale ressurser og at ungdommene får støtte lokalt.
• Fleksible tilbud sikres ved å håndplukke praktikere som gis grundig opplæring, kyndig veiledning og jevnlige tilbakemeldinger. Mobilisering av de ressursene som trengs, sikre infrastruktur og vurdere prosess og resultater kontinuerlig
• De som skal gjennomføre tiltaket får være med å velge ut og evaluere tiltaket
• Utnytte de økonomiske rammene

I boka DE FRAFALNE Om frafall i videregående opplæring redigert av Fafo-forskerne Kaia Reegård og Jon Roggstad, har vi oppsummert følgende anbefalinger:

• Lytt til den det gjelder — gi ungdommene en selvstendig stemme og mulighet til å forklare sin situasjon og opplevelser
• Frafall er en prosess, ungdommen har mange erfaringer over tid som fører til frafall
• Ha en helhetlig tilnærming, se på flere arenaer i ungdommenes liv og let etter flere forklaringer både på individuelt, strukturelt og institusjonelt plan
• Let etter helhetlige og systemiske tiltak
• Utvid mulighetene til opplæring på arbeidsplass — ta i bruk praksisbrevordningen
• Det er forskjell på folk og det fordrer ulik behandling
• Det koster å få ungdommene igjennom, en helhetlig tilnærming er ressurskrevende
• Ta hensyn til lokale forhold og forsøk å avdekke om det er lokale frafallsårsaker
• Se etter og ta hensyn til lokale kulturelle strukturer i ungdomsmiljø, arbeid og utdanning.

En av artikkelforfatterne i boka De frafalne, Eifred Markussen, fokuserer følgende:

• Tiltaket bør legges innenfor skolekonteksten for å hindre stigmatisering. Tiltaket bør være relevant og praksisnært gjennom samarbeid med næringslivet. Det må være mer fleksible løp med mulighet for ulikt tempo og mer vekt på dybdelæring.